Nedenfor finner du et utdrag fra flaggloven, samt diverse
forskrifter om bruk av flagg i Norge.
Lov om Norges Flag
- Norges Koffardiflag skal være et høirødt, med et mørkeblaat, og af en hvid Kant indfattet Kors, i fire retvinklede Firkanter afdelt Flag, hvis Bredde skal forholde sig til dets Længde som 16 til 22. De tvende, Flagstangen eller Gaffelen, naar Flaget heises fra Mesanen, nærmeste Firkanter skulle være Kvadrater og hver af dem indtage 6/16 af Flagets Bredde og 6/22 af dets Længde, hvorimod de tvende yderste Firkanter ved en lige Bredde skulle indtage 12/22 af Flagets Længde. Bredden af det blaa Kors skal udgjøre 2/16 af Flagets Bredde eller 2/22 af dets Længde og Bredden af den hvide Kant 1/16 af Flagets Bredde eller 1/22 af dets Længde.
- Det i § 1 bestemte Flag skal benyttes paa Handelsfartøier, naar de i udenlandsk Havn ønsker at erholde Beskyttelse og Bistand af Gesandtskaber, Konsuler eller Handelsagenter. Paa Statens offentlige Bygninger, Post- og Toldfartøier benyttes samme Flag med Split og Tunge, dog saaledes, at i Postflagets og Toldflagets Midte anbringes et hvidt Felt, hvori Ordene « Post » eller « Told » med Krone over.
- Denne Lov træder i Kraft et Aar efter den Dag, den er indrykket i Lovtidenden.
Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger
- På eller fra kommunenes offentlige bygninger og eiendommer eller bygninger og eiendommer som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner, må kun benyttes det i lov av 10. desember 1898 § 1 omhandlede flagg (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller av Kongen godkjent by-, herreds- eller fylkesflagg. Dog kan Kongen utferdige bestemmelser om adgang til i særlige tilfelle å benytte et fremmed lands flagg ved siden av det norske. Overtredelse av denne lov eller medvirkning hertil straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.
Forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget
- I henhold til lov om Norges flagg av 10. desember 1898 § 1 skal Norges handelsflagg være høirødt og delt i fire rettvinklede firkanter ved et mørkeblått kors der er adskilt fra de røde firkanter ved en hvit bord. Flaggets bredde skal forholde seg til dets lengde som 16 til 22. De to røde firkanter nærmest flaggstangen skal være kvadratiske og hvert av dem innta 6/16 av flaggets bredde eller 6/22 av dets lengde. De to ytre firkanter som er av samme bredde som de kvadratiske, skal innta 12/22 av flaggets lengde. Bredden av det blå kors skal utgjøre 2/16 av flaggets bredde eller 2/22 av dets lengde, og bredden av den hvite bord 1/16 av flaggets bredde eller 1/22 av dets lengde.
- I samme lovs § 2 er det bestemt at nevnte flagg skal benyttes på handelsfartøier når de i utenlandsk havn ønsker å erholde beskyttelse og bistand av Norges legasjoner, konsulater eller handelsagenter. Videre er det bestemt at samme flagg med splitt og tunge benyttes på statens offentlige bygninger, post- og tollfartøier, dog således at i postflaggets og tollflaggets midte anbringes et hvitt felt hvori ordene « Post » eller « Toll » med krone over.
- I henhold til lovens § 2 bør anvendelsen av flagg med splitt og tunge, forsåvidt bygninger angår, være innskrenket til kun å gjelde de av statens offentlige institusjoner benyttede bygninger der enten er statens (statskirkens) eiendom eller som er leiet av staten og for den vesentligste del benyttes av vedkommende statsinstitusjoner. Denne innskrenkning gjelder dog ikke forsåvidt angår Norges utenrikske stasjoner. Derimot er der ikke adgang til å anvende splittflagg på hus som er statseiendom, når bygningen helt eller for den vesentligste del er bortleiet til private. Videre bør fartøier, leiet av tollvesenet og av statens havnevesen være berettiget til under sin tjeneste å føre splittflagg. Postførende fartøier kan bruke postflagg bare når skibet er norsk og rederiet har kontrakt med staten om postførsel, og kun i de ruter kontrakten om postførselen gjelder. Skib som bare fører skibsbrev eller kun har postkasse ombord, må bare bruke postflagg efter poststyrets spesielle tillatelse. Ved utstillinger, dyrskuer, fester o.lign., som ikke arrangeres av staten, må statsflagg ikke benyttes.
- Det skal flagges ved statlige virksomheter på de offisielle flaggdager. Flagging skal skje ved bruk av statsflagget. De offisielle flaggdager er:
- 1. januar 1. nyttårsdag
- 21. januar H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
- 6. februar Samefolkets dag
- 21. februar H.M. Kong Harald Vs fødselsdag
- 1. mai Offentlig høytidsdag
- 8. mai Frigjøringsdagen 1945
- 17. mai Grunnlovsdagen
- 7. juni Unionsoppløsningen 1905
- 4. juli H.M. Dronning Sonjas fødselsdag
- 20. juli H.K.H. Kronprins Haakon Magnus' fødselsdag
- 29. juli Olsokdagen
- 19. august H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag
- 25. desember 1. juledag
- Bevegelig 1. påskedag
- Bevegelig 1. pinsedag
- Bevegelig Dagen for Stortingsvalg
Dessuten kan der også flagges med statsflagg ved andre høytidelige og festlige anledninger innen nasjonen eller kongehuset og ved offisielle besøk av medlemmer av kongehuset og av utenlandske statsoverhoder og fyrstelige personer, samt når det av hensyn til vedkommende statsinstitusjon utøvende virksomhet anses særlig viktig eller ønskelig. Derimot må statsflagget ikke heises ved høytideligheter av helt privat karakter uten i forbindelse med vedkommende statsinstitusjons utøvende virksomhet.
- Flagget heises på stang på taket eller fra siden av bygningen eller på frittstående stang; på fartøi på flaggspill akter eller under gaffelen.
- Flagget heises i månedene mars til og med oktober kl. 0800, i månedene november til og med februar kl. 0900. Flagget hales ved solnedgang, dog ikke senere enn kl. 2100 hvis solen går ned etter denne tid. I fylkene Nordland, Troms og Finnmark heises flagget i månedene november til og med februar kl. 1000 og hales kl. 1500. Flagning på fartøier retter sig efter de almindelige regler for flagning til sjøs. På tollvesenets bygninger og fartøier samt på havnevesenets fartøier kan der også flagges utenfor de ovennevnte tider. Nærmere bestemmelser herfor gis av vedkommende departement.
Kilde: Lovdata.no.